Hekta på SoMe – lav moral?

Er racerne innen sosiale medier mindre lojale mot arbeidsgivere og kolleger? En fersk US-studie tyder på det. Men er det hele sannheten?

Av Hermann Möhring

Ifølge den mener 42 prosent av superbrukerne at det er akseptabelt å prate negativt om både arbeidsgiver og kolleger – på blogg eller Twitter. Det samme mener kun 6 prosent av de øvrige ansatte, altså de som er mindre aktive på nettet.

Bryter med tradisjonelle verdier?
Studien i USA påstår at superaktive brukere av sosiale medier har en helt annen oppfatning av hva som er passende oppførsel på arbeidsplassen enn andre ansatte. Det er det profilerte, amerikanske forskningsinstituttet Ethics Resource Center (ERC) som står bak funnene. Undersøkelsen er publisert på nettstedet gigaom.com, og jeg fant den i den norske debattforumet Kunnskapskilden.

Superbrukere kalles de som bruker minst 30 prosent av sin arbeidstid på sosiale medier. Først og fremst menn i aldersgruppen 18 til 44 år, gjerne i manager-roller (ikke forklart hva som legges i manager-jobben). Superbrukerne utgjør 11 prosent av alle som er aktive på nettet.

Deler jobbhemmeligheter – på godt og vondt
Det kom tydeligvis ikke overraskende på forskerne at de mest aktive innen sosiale medier også er mest frittalende om det som foregår på jobb, og hva de syns om kolleger.

Snakker de kun negativt om jobb og kolleger, eller er de bare mer åpne – uten filter? Det virker som om det siste er tilfellet. 56 prosent svarte at de også poster positive ting om arbeidet sitt i det offentlige (data)rom.

Ville fortalt om etiske brudd – på nettet
Undersøkelsen inneholder en rekke interessante funn: Sannsynligheten for at superbrukerne ville meldt fra om etiske overtramp på jobben er langt større enn hos de mer inaktive brukerne av sosiale medier.

De oppdager også langt flere etiske brudd på arbeidsplassen – og har fått flere negative reaksjoner fra arbeidsgiveren sin når de valgte å rapportere, viser studien.

Kopierer konfidensielle papirer
Her er enda et interessant funn: Hele 50 prosent av de spurte syns det er helt ok å ta kopier av bedriftens konfidensielle papirer, i tilfellet de trenger dem i deres neste jobb. Funnene virker spektakulære, fordi de viser større toleranse for det som studien kaller tvilsom oppførsel.

Skaper problemer for bedriftene?
Ethics Resource Center ser ut til å ta resultatene om «social networking» alvorlig. I rapporten skriver ERC at de nye omgivelsene som sosiale medier opererer i, kan skape alvorlige problemer for selskapene, særlig for dem som er relativ ferske på nettet.

Hva er jobb og hva privat?
Forskningssenteret har utpekt dette som hovedfunn:

  • Superbrukerne oppdager lettere brudd på etiske retningslinjer og opplever trøbbel med bedriftsledelsen når de velger å varsle om det.
  • De føler at grensen mellom personlige og jobbmessige relasjoner blir mer og mer flytende – og det til tross for at arbeidsgiveren har retningslinjer for bruk av sosiale medier.

Påvirkes etikken av sosiale medier?
Jo mer de ansatte blir aktive på sosiale medier desto «mer tolerante blir de med tanke på tvilsom adferd som kan skape forretningsmessige problemer», mener ERC og peker særlig på bedriftenes omdømme, markedsføring og varemerke.

«En ting er sikkert: Selskapene, særlig de store, er nødt til å finne en måte å takle de etiske endringene på som har kommet med fremveksten av sosiale medier», kommenterer nettstedet gigaom.com.

Hva med de tradisjonelle virkemidlene?
Hos meg etterlater undersøkelsen en rekke ubesvarte spørsmål. I hvilken type bedrift jobber de mest aktive på sosiale medier? Er de fast eller midlertidig ansatt? Tar bedriftene i bruk tradisjonelle verktøy som arbeidsmiljøundersøkelser og medarbeidersamtaler, for å få de ansatte i tale? Har de verneombudsordninger slik de er kjent i Norge? Dette er viktige spørsmål å få svar på for å kunne tolke studiens resultater riktig. 

En ting er å legge mentalitetsendringer til grunn når sosiale medier brukes aktivt. For mange er det åpenbart lettere å dele sine meninger med omverdenen når kun dataskjermen er «samtalepartner». Men tolkningen av resultatet kan fort bli en annen hvis det skulle vise seg at arbeidsplassen mangler interne rutiner på for eksempel personalbehandling. Det sier undersøkelsen ingen ting om.

Finnes det varslingsrutiner?
Og hva med varslingsrutiner som de ansatte kan benytte seg av når de oppdager uregelmessigheter i egne rekker? Finnes de i bedriftene? Det sies det heller ingen ting om.

Min observasjon er at mange bedrifter tar i bruk sosiale medier uten helt å vite hvorfor, og uten klar strategi på hva de ønsker å oppnå. Spørsmålet mitt er da om de ansattes etiske standarder virkelig er i ferd med å endre seg, eller om de bare har fått et nytt verktøy for å kunne gi uttrykk for sine holdninger. Hvorvidt dette verktøyet brukes med omhu, er en helt annen sak.

Legg igjen en kommentar

Filed under Arbeidsliv, Sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s