Heller Facebook enn PST?

Er det mer okay at Facebook og Google overvåker oss enn Politiets Sikkerhetstjeneste? Det virker slik.

I går leste jeg VG Helgs intervju med Jørn Lyseggen, grunnleggeren av Meltwater Group. Meltwater tjener stort på overvåking av digitale medier. På oppdrag samler de inn og analyserer all omtale på internett – både kundenes og den til kundenes konkurrenter.

Nettovervåking blir til big business, med andre ord. At Meltwater ligger i konflikt med opphavsrettighetshavere, er en viktig sak i seg selv, men ikke poenget mitt i dette innlegget.

Forskjell på overvåkerne?
Poenget mitt er overvåking. Når private aktører gjør det contra offentlige, altså myndigheter. Og vår reaksjon på den.

Lyseggen, av VG Helg titulert som «erobreren av den digitale verden», leverte herlig friske meninger. De kommer altså fra én som tjener seg styrtrik på sosiale medier. Fra én som vet det aller meste om nettovervåking og de tekniske mulighetene som fins.

FB vet mer enn stater
«Smak» litt på denne: «Ingen stat i verden har vært i nærheten av å lagre så mye informasjon om enkeltindivider som det Facebook gjør. Jeg stoler mer på den norske stat enn på en bedrift som har utelukkende kommersielle motiver, og hvor alle avgjørelser blir tatt i lukkede rom. Hele tiden pusher de grensene og personvernpolicyen.»

Ingen stat i verden har mer informasjon om deg og meg enn Facebook, mener Lyseggen. Ingen. Det sier hovedeieren av verdens første overvåkingsselskap som er i ferd med å omsette for mer enn én milliard dollar!

Villige melkekyr?
Selv er ikke Lyseggen på Facebook, men på Twitter og Linkedin. Og han er skeptisk til dem:

«Jeg tror at sosiale medier i utgangspunktet er noe veldig positivt, men jeg må si jeg har reservasjoner mot hvor mye informasjon de suger ut av deg… Jeg er betenkt over hvordan disse sosiale medier opererer, og hvordan de melker sine kunder. Grensene er utydelige.»

Ansatte utleverer seg
Og han kommer med flere gullkorn – om ansattes opptreden i sosiale medier for eksempel:

«Jeg syns jeg får ubehagelig mye informasjon om mine egne ansatte, og jeg blir litt lei meg over at de ikke ser det selv. Det er ikke alt jeg som arbeidsgiver skal vite…»

Med andre ord: selv nettovervåkerne utleverer seg i sosiale medier! Mer enn godt er, mener Melkwater-sjefen.

Kommers, den tapte privatsfæren – og sikkerhet
Det er spesielt disse to setningene som gjør inntrykk på meg: «Ingen stat i verden har vært i nærheten av å lagre så mye informasjon om enkeltindivider som det Facebook gjør. Jeg stoler mer på den norske stat enn på en bedrift som har utelukkende kommersielle motiver, og hvor alle avgjørelser blir tatt i lukkede rom.» Lyseggen stoler altså mer på metodene til en demokratisk rettsstat enn en privat-eid internett-kjempe.

Da jeg leste dette, tenkte jeg umiddelbart på pressekonferansen til Politiets Sikkerhetstjeneste forrige uke, og det konstituert PST-sjef Roger Berg sa om 22.-juli-terroren: «Vi kunne ikke avslørt Breivik før 22. juli.» Så tilføyde han: «Ikke med overvåkingen slik vi praktiserer den i dag.»

Og han sa mer: «Evalueringen har også vist at vi har kapasitetsproblemer med den store mengden  informasjon vi mottar hver eneste dag. Disse utfordringene er hovedsakelig et kapasitets- og ressursspørsmål, noe vi har meddelt Justisdepartementet.»

Forskjell på overvåkerne?
Det er mange spørsmål som kan og bør stilles i denne sammenheng. Er private aktører som Facebook og Google mer avansert på nettovervåking enn PST som er (og skal være) underlagt demokratiske rettsprinsipper? Er det helt ok når FB og Google fritter oss for høyst private opplysninger, mens det fort blir ramaskrik hvis/når PST gjør det samme?

De to førstnevnte tjener rått på å «melke oss for privat informasjon», mens sistnevnte skal bidra til å beskytte lovlydige borgere – i en rettsstat som den norske. For å spisse det enda mer: er det bedre at Facebook «is watching you» enn Politiets sikkerhetstjeneste? Hvis ja, hvorfor?

Private mail – hvor private er de egentlig?
Jeg tror det kommer til å bli en interessant diskusjon hvis PST skulle få større ressurser og utvidede overvåkingsrammer. Ytringsfrihet, privatlivets fred, den enkeltes (retts)sikkerhet er bare noen av argumentene som vil bli brukt. Helt sikkert. 

Ingen har spurt meg
Da kan det være greit å huske at det allerede finnes private nettaktører som får med seg alt du skriver i private mail, for eksempel, og som kobler reklame til hvert eneste ord du bruker. Jeg kan ikke huske at jeg har sagt ja til slikt. Bare prøv Google-mail, og se hva du får av «advertisement» hver gang du sender noe.

Og bare så det er sagt: nei, jeg er ingen tilhenger av overdreven overvåking, verken privat eller offentlig, men det må være legitimt å stille spørsmål når noe skurrer.

25 kommentarer

Filed under Samfunn, Sosiale medier

25 responses to “Heller Facebook enn PST?

  1. Magne D. Antonsen

    Bra blogg, Hermann!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!

    Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

  2. Forskjellen på overvåkning gjort i statlig regi og privat regi er at man selv gir samtykke til den «overvåkning» andre bedriver om en på internet. Man kan dessverre ikke si nei til overvåkning gjort i regi av den norske stat, enten ved PST eller andre instanser.

    Og det er akkurat den forskjellen som er så viktig. Samtykke eller ikke. Personlig har jeg holdt meg langt unna FB nettopp fordi jeg tidlig så farer forbundet med deres aktivitet og mangel på sikkerhet eller vern av opplysninger.

    Når kan riktignok det samme sies om andre sosiale medier eller aktører på internet, som f.eks. Google som du nevner, eller noe så enkelt som Twitter. Poenget er at jeg har valgt å ikke gi Facebook noen opplysninger av egen fri vilje. Det ville vært noe annet om den norske stat skulle ha kommet og sagt at de vil kartlegge alt innhold i mine eposter, SMS, MMS og/eller telefonsamtaler. For da har jeg ingen mulighet til å si nei annet enn ved å slutte å bruke nevnte kommunikasjonsmetoder.

    Og da tvinges man rett og slett til å styre unna tjenester for å slippe lagring av data om meg, og da er man inne på et farlig spor.

    • Takk for flott kommentar, Tore! Jeg deler din skepsis. Det er blitt så tydelig at ingen ting er privat lenger så fort vi foretar oss noe på internett.

      Har du noen formening om hvordan man kunne «gjenerobre» deler av privatlivet sitt? Lyseggen mener at FB blant annet hele tiden pusher grensene og personvernpolicyen… Noe bør jo skje.!?

  3. En annen ting jeg synes er irriterende, er at vi hele tiden i media blir «presset» inn på facebook. Skal vi være med i solokonkuransen eller andre konkuranser så må vi være med på facebook. Lik oss på facebook oppfordres vi også til av forskjellige butikker både på nett og i vanlige shoppingssentre, til og med hvilken bank du bruker må du gjerne dele med dine «venner» på facebook. Holder meg laaaaaangt unna facebook selv, syns faktisk det begynner å bli temmelig lavmål og ordet venn begynner for min del og miste sin mening. Folk er vel mere likegyldige blitt hva som angår privatliv og overvåkning. Synd for dem, skulle nesten tro det var litt mindcontroll ute og går i tv og media som hjernevasker folk til å gi slipp på verdiene sine og dele dem med hvem som helst!!

    • Hei Christtiina!
      Jo, i FB handler det meste om markedsføring – og salg. Bedriftene vet hvor de finner sine målgrupper.

      Også enig med deg i at ordet «venn» begynner å bli temmelig utvannet i sosiale medier (selv om det selvfølgelig også finnes venner for real).

      Vet ikke om folk er blitt mer likegyldig til sitt eget privatliv og/eller overvåking. Tror heller at det skyldes ubetenksomhet, og at altfor få er klar over at de poster og skriver for et stort publikum. Kan være lurt å tenke seg om flere ganger før noe legges ut.

      Det er nettopp privatlivet jeg er opptatt av. Som Tore skriver, så gir vi selv tillatelse til å bli overvåket av f. eks. Facebook – ved å sette et kryss på Facebooks «privacypolicy». Skal det være slik, at opplysninger vi gir, uten videre kan brukes av kommersielle aktører? Et viktig spørsmål.

      En undersøkelse i USA (nederst i blogginnlegget mitt) viser at to av tre faktisk er skeptisk til denne praksisen. I artikkelen nevnes også at Obama har foreslått en «privacy bill of rights». Den skal gi konsumentene tilbake kontrollen over deres egne opplysninger, hvordan de er blitt samlet inn, lagret og delt med andre.

      Blir interessant å se hva som skjer videre!

  4. Bra spørsmål, for meg koker det ned til følgende:

    Kommersielle aktører VELGER vi å benytte oss av – på godt og vondt. Selv om det kan diskuteres hvorvidt friheten til å si opp slike tjenester (og derav sletting av informasjon) er reell eller ikke – er interessant, men for meg ikke avgjørende. Det finnes også en reell kontrollmekanisme i forhold til komersielle aktører: markedet. Hvis det ble kjent at for eks Google misbrukte opplysninger, så ville mange slutte å bruke tjenesten, markedsandelen ville synke og det samme ville Googels inntekter.

    Statlige aktører derimot er det mest skumle. Demokratisk kontroll har bl.a i Norge vist seg å være syltynn. Ta passregisteret, det ble misbrukt av politiet gjennom samkjøring opp mot ATK-databasen for utstedelse av bøter, ta DNA-registeret der DNA prøver fra uskyldige IKKE ble slettet etter avsluttet etterforskning fordi de som drev databasen manipulerte kontroll- og konstitusjonskommiteen til å tro at dette ikke var teknisk mulig (!). Og dette er jo bare de sakene vi kjenner til. Demokratisk kontroll er heller ikke så lett å utføre for yrkespolitikere (det er jo de som sitter i kommiteene) av den enkle grunn at de egentlig ikke kan noe særlig mere enn politikk🙂 Arne Treholt ble også utsatt for ulovelig overvåking – sammen med flere på de politiske ytterfløyene – dette er i dag godt dokumentert. Så vi ser problemet med statlig overvåking: både kontrollen og utøvelsen er så vanskelig å sette lys på, rett og slett fordi dokumentene (om de finnes) ofte har et offisielt graderingsstempel og skiftende politiske vinder kan fort endre bruksområde og gjeldende praksis for innhenting UTEN av vi som borgere har noe valg eller får vite om det. Det er dette som skremmer meg med statlig overvåking, alt foregår bak lukkede dører og ingen vet hvordan det utføres, hvordan det kontrolleres eller hva det brukes til. Og viktigst av alt: du har intet valg!

    • Hei Tollak!

      Du har utvilsomt gode poeng. Overvåking er skumle greier – uansett hvem som tar regien, syns jeg. Men det er en stund siden vi ble kastet ut av paradiset, for å bruke et gammelt bilde. Tror nok derfor at vi må finne oss i å bli overvåket. I denne sammenheng kan det også være greit å nevne blant annet den voksende datakriminaliteten (som jeg har blogget om tidligere).

      Syns at du er ved kjernen av diskusjonen: hvorfor gir vi frivillig fra oss privat informasjon til kommersielle aktører og opptrer nærmest som digitale sauer, mens vi nekter staten noe lignende? Vet vi hva disse opplysningene brukes til? Er det ikke så ille fordi vi får noe «hyggelig» i retur? Lar vi oss lokke, ubetenksomme som vi kan være?

      Vil igjen vise til det Jørn Lyseggen sa i intervjuet: “Ingen stat i verden har vært i nærheten av å lagre så mye informasjon om enkeltindivider som det Facebook gjør. Jeg stoler mer på den norske stat enn på en bedrift som har utelukkende kommersielle motiver, og hvor alle avgjørelser blir tatt i lukkede rom.”

      Tror han vet hva han prater om.

  5. Det er viktig å understrekke at overvåkning er ment for å klasse skylle folk på de foran og de bak kamera i to ekonomiske/makt klasser. De bak kamera vil alltid kunne vinne over de foran. Som i kort spill de som holder kortene sinne tett inntil brystet vil altid vinne over de som lar andre kikke på kortene sine. Etter at det trer i kraft blir det umulig å forandre pga interesse og makt forholdet.
    Den eneste måten å sette opp et «fair play» mellom folket på er å sette informasjonen om alle fri for allmenhetten. Sikkerheten ville forbedret seg betydelg fordi det er flere øyer som ser og kan si ifra dersom noe ulovlig foregår. Det er viktig å overvåke mer de med mer makt en de med mindre makt fordi de med mer makt er potensielt mer farlige.
    Verden ville forandre seg … og mennesker ville måtte følge etter som i renessanse alderen.

  6. fjottleif

    Alt som legges ut på facebook er offentlig informasjon, derfor deler vi kun det vi ønsker. Enkelte er ikke klar over at det man legger ut facebook, utenom private meldinger, i praksis er offentlig informasjon, men det er en annen sak. Forskjellen mot en regjering er at alle vet alt om alle, ikke noen som sitter skjult i mørket og vet masse om deg uten at du vet om dem. I dag har vi heldigvis ting som Wikileaks til å overvåke overvåkerne.

    Jeg synes derimot ikke det er greit å bli overvåket av Google og bruker GoogleSharing, ulike nettlesere etc for å minimere overvåkning og gjøre det vanskelig for de å koble sammen dataen.

    Dette kan endres etter hvert. Ideene fra cypherpunkbevegelsen er ikke døde, tvert imot. Det er fint mulig å lage distribuerte søkemotorer og sosiale nettverk som potensielt er helt anonyme og beskytter brukere slik at data kun blir delt med de personer de måtte ønske, og kun de selv har nøkkelen som skal til for å kunne dekryptere dataen som ligger distribuert i nettverket. I praksis er det dog mange utfordringer, og det er et lite stykke til man har nødvendige open source distribuerte peer to peer databaser og annen nødvendig programvare for utvikle slike løsninger.

    • fjottleif

      Facebook har ansiktsgjenkjenning til å tagge bilder, hva hvis dette ble åpnet opp så du kunne få opp facebookprofilen til personer på gata ved å ta bilde av dem? Teknologien som kommer fremover vil føre til mye mer «overvåkning» og offentliggjøring av våre liv, men kun frem til et visst punkt. Ny teknolgi som går rundt mye av dette ligger litt lenger frem igjen, men vi kan oppleve en ny renessanse av anonymitet ulikt noe vi har hatt, men før den tid vil vi bli mindre og mindre anonyme.

    • Spennende, det du skisserer i din første kommentar. Får håpe teknologien utvikler seg i den retningen du peker på.

      Det andre du skriver gjør meg derimot betenkt. Det fins åpenbart ingen grenser lenger? Hmmm.

      • fjottleif

        Går man på facebook.com/directory får man en alfabetisk liste over alle facebook brukere. Herfra er det, hvis man har ressurser til det, mulig å laste ned alle facebook profiler. Når man har denne dataen er det mulig å rekonstruere mange ting som folk skjuler ved privacy instillinger. For eksempel hvis to personer er venner og den ene har offentlig venneliste og den andre ikke, så kan man se at de er venner fordi den ene personen har offentliggjort denne informasjonen. Man kunne også lage ansiktsgjennkjenning ved offentlige bilder som nok kunne funke til en viss grad. Tror det er liten tvil om at ymse etterretningsorganisasjoner gjør slike ting.

      • Ja, som du skrev tidligere: all info i sosiale medier er offentlig informasjon – selv om mange syns å mene noe annet. Men hvis vi kommer tilbake til utgangsspørsmålet mitt «Heller FB enn PST?»: hvordan mener du privatpolicyen til f. eks. FB og Google burde se ut? Klart en kan la være å sette krysset foran agree-knappen, men det løser ikke noe i den store sammenheng, mener jeg. Så hva syns du?

      • fjottleif

        Jeg vet ikke helt om jeg ser noen vei tilbake til en mer privat hverdag på kort sikt uansett hvordan privacy policien til facebook er. Tror ikke man får særlig mye mer privacy før det har kommet dit at det kommer distribuerte krypterte netttjenester som drives open source og ikke av bedrifter som facebook. Det er jo begynnende forsøk på å utvikle slike ting allerede, slik som Diaspora, men utviklingen har egentlig ikke kommet så veldig langt ennå, så Google og Facebook blir ikke utdatert helt med det første.

  7. fjottleif

    Ser noen klager på DNA register lenger oppe i kommentarene. DNA er snart offentlig informasjon ettersom det om få år vil være mulig for hvem som helst å sekvensere DNA fra et hårstrå eller lignende med en dings koblet på USB-porten på laptopen. Spesielt nanopore teknologi vil utvikle seg mye de neste årene nå som de første kommersielle produktene er på vei inn i markedet

    http://pathogenomics.bham.ac.uk/blog/2012/02/oxford-nanopore-introduces-dna-strand-sequencing-on-the-high-throughput-gridion-platform-and-presents-minion-a-sequencer-the-size-of-a-usb-memory-stick/

  8. Hei igjen:) Når jeg nevner ordet overvåkning til folk så sier de bare at google, facebook m.m bare kan overvåke så mye de vil, for de har jo ingenting å skjule. Dette syns jeg er skremmende tankegang. Ingen skal overåke enkeltpersoner. Dette med pst har jeg ikke hørt så mye om. Skal de overvåke noen bør de virkelig ha en god grunn til det. Forsvinner kriminalitet mer hvis de overvåkes? Akkurat det har jeg ikke satt meg inn i, derfor fint å lese og få innsyn av det som skrives her. Men at gutta bak facebook og google skal bli rikere og rikere på andres bekostning er helt feil. Vi er bare en slags målskive for å tjene inn masse penger for dem.
    Men er folk skeptiske? Syns jeg hører at facebook bare blir mer og mer populær jeg.

    • Enig med deg, Christiina. Enkelte bør nok tenke over hva de legger ut om seg selv på FB. For meg har det mindre å gjøre med at de har ingen ting å skjule enn at de byr FOR MYE på seg selv i SoMe – uten å tenke seg om. Så litt mer skepsis kunne være bra, ja.

  9. Hermann :ved å sette et kryss på Facebooks “privacypolicy”. Skal det være slik, at opplysninger vi gir, uten videre kan brukes av kommersielle aktører? Et viktig spørsmål.

    Overhodet ikke. Privatsaker/ opplysninger bør forbli privat og kun deles med dem de selv ønsker å dele med.
    Facebook er vel konstruert for overvåkning og som en skriver over her så har de ansiktsscanner som gjør at du blir gjennkjent ute på gata f.eks.

  10. Men opplysningene brukes faktisk – for å selge, for eksempel. Foreslår at du leser private-policy-erklæringen til FB, så vil du se hva du sier ja til når du krysser av boksen. Tror nok at de færreste orker å lese den.

    Spørsmålet er imidlertid om FB privacy-politikk er god nok.

    Det med ansiktsscanner var nok ment som et blikk inn i den digitale fremtiden.

  11. Det er helt klart at man trenger å reflektere over at man gir opplysninger om seg selv til andre, det være staten eller en kommersiell aktør.
    Forskjellen ser jeg mest i hvilke videre negative konsekvenser det kan føre med seg. Hvis man et øyeblikk får leve i troen om at facebook ikke selger eller gir informasjonen rett videre til etteretningstjenester, blir de verste konsekvensene man kan tenke seg kanskje være at en (potensiell) arbeidsgiver ikke synes du har egenskapene til en god arbeidstaker, eller forsikringsselskaper som mener du er en for stor risiko til å ha et kundeforhold til. Det kan være ergrende. Gi de samme opplysningene til etteretningstjenester, og de kan synes du ikke har egenskapene til en god borger. Det kan straks bli mer problematisk, med de virkemidler de besitter.

    • Takk for kommentar, Richard!

      Ja, jeg syns det er absolutt verdt noen tanker når folk gir fra seg så mye informasjon om seg selv, bevisst eller ikke. Mener at ikke alt hører hjemme i all offentlighet. Less is more, er et godt ordtak som også burde gjelde i SoMe, syns jeg. Mye ubetenksomhet der ute som lett kan utnyttes.

  12. Det er en stor forskjell mellom Facebook og PST. Mens Facebook samler info for å hjelpe deg og tjene litt penger fra andre på det i samme slengen, samler PST info for å hjelpe seg selv, for å retferdiggjøre sin eksistens og for å loppe deg for penger, samt for å ta deg og sette deg i fengsel dersom du skulle være litt for uenig med dem.

    Ingen tvil om hvem som er mest til å stole på der….

    • Hei Tore!

      Du er uenig med Jørn Lyseggen, skjønner jeg. Vil gjerne sitere ham en gang til: “Jeg tror at sosiale medier i utgangspunktet er noe veldig positivt, men jeg må si jeg har reservasjoner mot hvor mye informasjon de suger ut av deg… Jeg er betenkt over hvordan disse sosiale medier opererer, og hvordan de melker sine kunder. Grensene er utydelige.”

      Og så denne: «Jeg stoler mer på den norske stat enn på en bedrift som har utelukkende kommersielle motiver, og hvor alle avgjørelser blir tatt i lukkede rom.” I det lukkede rom, mener Lyseggen.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s